Hva betyr Arrestere?

Å arrestere betyr å pågripe eller ta noen i forvaring av politiet på grunn av mistanke om kriminell aktivitet. Når noen blir arrestert, blir de vanligvis holdt i politiets varetekt inntil de blir fremstilt for retten.

Eksempler på bruk

• Politiet måtte arrestere den mistenkte for tyveri.
• Det er viktig å følge reglene for å unngå å bli arrestert.
• Den kriminelle ble arrestert av politiet ved grensen.
• Politiet har rett til å arrestere personer som bryter loven.
• Mistenkte må fremstilles for retten etter å ha blitt arrestert.
• Arbeidet med å arrestere gjerningspersonen pågår fortsatt.
• Politiet kan ikke arrestere noen uten gyldig grunn.
• Det var en dramatisk arrestasjon som skjedde midt på dagen.
• Arrestasjonen skjedde uten noen form for motstand fra den mistenkte.
• Det er viktig at politiet følger alle prosedyrer ved en arrestasjon.
• De to mennene ble arrestert i forbindelse med ranet av butikken.
• Arrestasjonen av den mistenkte gjorde at nabolaget følte seg tryggere.
• Politiet trengte flere bevis før de kunne arrestere den mistenkte.
• Arrestasjonen av den kriminelle var en lettelse for offerets familie.
• Politiet jobber kontinuerlig for å arrestere personer som er på flukt.

Synonymer

• pågripe
• anholde
• knytte
• fengsle
• ta

Antonymer

• Befri
• Frigi
• Løslate

Etymologi

Ordet arrestere kommer fra det latinske ordet arrestare, som betyr å stanse, stoppe eller holde tilbake. På norsk brukes arrestere ofte i rettslig sammenheng, hvor det refererer til å pågripe eller holde noen i varetekt av politiet på grunnlag av mistanke om lovbrudd. Ordet kan også brukes i overført betydning for å beskrive handlingen å hindre eller stoppe noe.

kloroplast • gods • angripe • kremost • differensial • koloni • gummipel • stunt • kano •