Hva betyr Bekjennelse?
Bekjennelse kan referere til å innrømme noe, enten det er en handling, en tro eller en følelse. Det kan også bety en offentlig erklæring eller bekreftelse av ens tro eller overbevisning, spesielt i religiøs sammenheng. Ordet kan også brukes i rettslig sammenheng, der en person innrømmer sin skyld.
Eksempler på bruk
- Bekjennelse av en feil er et viktig skritt mot forsoning.
- En bekjennelse skal være ærlig og oppriktig.
- Det kreves mot å komme med en bekjennelse.
- Bekjennelse av skyld kan være frigjørende.
- Boken inneholder en gripende bekjennelse fra forfatteren.
- Det ligger styrke i å kunne gi en bekjennelse.
- Bekjennelsen kom som en overraskelse for mange.
- Han gjorde en offentlig bekjennelse for sitt forrige arbeid.
- En oppriktig bekjennelse kan føre til tilgivelse.
- Bekjennelsen var svært bevegende for alle som hørte den.
- Han ble tvunget til å avlegge en bekjennelse for å unngå straff.
- Det er viktig å gjøre en bekjennelse hvis man har gjort feil.
- Bekjennelsen førte til endringer i hans liv.
- Bekjennelsen skapte en bølge av sympati blant publikum.
- En bekjennelse kan bidra til å rydde opp i uklarheter.
Synonymer
- Tilståelse
- Anerkjennelse
- Erkjennelse
- Avsløring
- Betraktning
Antonymer
- Hemmelighet
- Nektelse
- Fornegte
Etymologi
Ordet bekjennelse har sin opprinnelse fra det norrøne ordet bekenna som betyr å tilstå eller bekrefte. Ordet har blitt brukt i norsk språk for å beskrive en offentlig erklæring eller bekreftelse, spesielt i forbindelse med tro eller en personlig erkjennelse. En bekjennelse kan også referere til en religiøs trosbekjennelse eller et offentlig vitnemål om ens tro eller overbevisning.
hjernestamme • amerikaner • sobel • bagno • divergens • differensial • gullforgylt • baun • dreie • pragmatisk •
