Hva betyr Dum?

Dum betyr å være lite smart eller å ikke tenke særlig godt. Det kan også brukes for å beskrive noe som er enkelt eller uvitende.

Eksempler på bruk

• Det var dumt av meg å glemme passet hjemme.
• Han følte seg dum etter å ha tråkket i hundebæsj.
• Hun sa en dum kommentar som såret følelsene mine.
• Barnet mitt kan noen ganger oppføre seg dumt.
• Det var dumt av sjefen å gi oss så kort varsel om endringene.
• Jeg føler meg dum når jeg ikke forstår matteoppgavene.
• Det er dumt å bruke så mye penger på unødvendige ting.
• Han trodde det var en god idé, men det viste seg å være ganske dumt.
• Dumme feil kan lære oss verdifulle leksjoner.
• Det er dumt å ikke bruke sykkelhjelm når man sykler i trafikken.
• Jeg blir alltid så dum når jeg er trøtt.
• Det var dumt av meg å ikke sjekke værmeldingen før jeg dro på tur.
• Det er dumt å tråkke på tærne til personen foran deg i køen.
• Det føltes dumt å be om unnskyldning, men det var nødvendig.
• Det var dumt av meg å ikke spørre om veibeskrivelse før jeg dro.

Synonymer

• Teit
• Tøll
• Kjedelig
• Doven
• Tom

Antonymer

• Smart
• Intelligent
• Klok
• Forstandig

Etymologi

Ordet dum på norsk kan spores tilbake til det gammelnorske ordet dúmr som betyr tum, tykk. Etymologisk sett kan ordet stamme fra urgermanske dumbaz som betyr dum eller stum. I moderne norsk brukes ordet dum for å beskrive noen eller noe som mangler intelligens, fornuft eller er lite klok.

momentum • vinduspost • determinisme • roast • mord • matbutikk • heksesot • forsiring • evneveik • frunk •