Hva betyr Fullkommen?

Fullkommen betyr å være helt perfekt eller fullstendig uten feil eller mangler. Ordet brukes for å beskrive noe som er komplett eller mangelfritt.

Eksempler på bruk

  • Fullkommen lykke oppnås gjennom indre fred.
  • Hun var en fullkommen vertinne under middagen.
  • Det perfekte øyeblikket var fullkomment.
  • En fullkommen sirkel har ingen begynnelse eller slutt.
  • Fullkommenhet kan være subjektivt.
  • Den gamle bygningen hadde en fullkommen arkitektonisk stil.
  • Et fullkomment smil lyser opp ansiktet hennes.
  • Fullkommen harmoni oppstår når alt er i balanse.
  • Å oppnå fullkommen kunnskap er en evig reise.
  • Den fullkomne roen senket seg over landskapet.
  • Fullkommen kjærlighet er sjelden, men mulig.
  • Hans kunstneriske talent var fullkomment.
  • Detaljene i maleriet var fullkomment utført.
  • Fullkommen tillit er grunnlaget for et sterkt forhold.
  • Å være fullkommen betyr ikke å være feilfri.

Synonymer

  • Fullendt
  • Perfekt
  • Uklanderlig
  • Ideell
  • Komplett

Antonymer

  • Ufullstendig
  • Ufullkommen
  • Mangelfull
  • Utilstrekkelig
  • Feilbarlig

Etymologi

Ordet fullkommen kommer fra gammelnorsk fullkomienn, som igjen stammer fra det gammelhøytyske ordet fullkomnio. Ordet har sitt opphav i sammensetningen av full som betyr helt eller fullstendig, og kommen som betyr fullført eller avsluttet. Samlet sett betyr fullkommen altså å være helt fullført eller fullstendig i sin form eller karakter.

serieflytegrensekonvensjonalbotkupongnykintroitussirskubemanetsjikanemonokkel