Hva betyr Fullkommen?

Fullkommen betyr å være helt perfekt eller fullstendig uten feil eller mangler. Ordet brukes for å beskrive noe som er komplett eller mangelfritt.

Eksempler på bruk

• Fullkommen lykke oppnås gjennom indre fred.
• Hun var en fullkommen vertinne under middagen.
• Det perfekte øyeblikket var fullkomment.
• En fullkommen sirkel har ingen begynnelse eller slutt.
• Fullkommenhet kan være subjektivt.
• Den gamle bygningen hadde en fullkommen arkitektonisk stil.
• Et fullkomment smil lyser opp ansiktet hennes.
• Fullkommen harmoni oppstår når alt er i balanse.
• Å oppnå fullkommen kunnskap er en evig reise.
• Den fullkomne roen senket seg over landskapet.
• Fullkommen kjærlighet er sjelden, men mulig.
• Hans kunstneriske talent var fullkomment.
• Detaljene i maleriet var fullkomment utført.
• Fullkommen tillit er grunnlaget for et sterkt forhold.
• Å være fullkommen betyr ikke å være feilfri.

Synonymer

• Fullendt
• Perfekt
• Uklanderlig
• Ideell
• Komplett

Antonymer

• Ufullstendig
• Ufullkommen
• Mangelfull
• Utilstrekkelig
• Feilbarlig

Etymologi

Ordet fullkommen kommer fra gammelnorsk fullkomienn, som igjen stammer fra det gammelhøytyske ordet fullkomnio. Ordet har sitt opphav i sammensetningen av full som betyr helt eller fullstendig, og kommen som betyr fullført eller avsluttet. Samlet sett betyr fullkommen altså å være helt fullført eller fullstendig i sin form eller karakter.

serie • flytegrense • konvensjonalbot • kupong • nyk • introitus • sirs • kubemanet • sjikane • monokkel •