Hva betyr Koppel?

Ordet koppel på norsk refererer vanligvis til en bånd som brukes til å holde en hund i bånd eller en tau som brukes til å binde sammen to dyr. Det kan også referere til et strikke- eller syprosjekt der garnet er flettet sammen for å lage et vev.

Eksempler på bruk

• Koppelen var solid og holdbar.
• Hunden ble festet til koppelen.
• Det var et langt koppel til hunden.
• Koppelen var rustfri og slitesterk.
• Hunden elsket å løpe rundt med koppel.
• Vi kjøpte et nytt koppel til valpen.
• Koppelen hadde fine detaljer.
• Det var vanskelig å holde fast i koppel.
• Koppelen knekte under vekten.
• Hunden dro i koppel og sprang avgårde.
• Vi knyttet koppel til hundens halsbånd.
• Koppel var flettet av sterkt tau.
• Det var et glitrende belte på koppel.
• Hunden hang seg fast i koppel.
• Vi trengte et ekstra langt koppel til turen.

Synonymer

• bånd
• snor
• reim
• line
• stropper

Antonymer

• Bånd
• Ledebånd
• Sele
• Tau
• Snor

Etymologi

Ordet koppel stammer fra gammelnorsk kaupul, som betyr et kort bånd eller en lenke for å holde en hund eller et annet dyr i bånd. Denne betydningen har holdt seg gjennom språkets utvikling, og koppel brukes fortsatt i moderne norsk for å referere til et hundebånd eller et bånd for å holde dyr i kontroll.

orientalsk • finansiere • hjertesukk • stalke • via • rumperister • ai-ai • momentan • stridsvogn • motstandsdyktig •