Hva betyr Nominativ?

Nominativ er en grammatisk kasus som brukes for å identifisere subjektet i en setning. Ordet som er i nominativ er vanligvis det som utfører handlingen i setningen.

Eksempler på bruk

• Nominativ er en grammatisk kasus.
• I latin er nominativ en av de fem grammatiske kasus.
• Den første kasusen i de fleste språk er nominativ.
• I tysk deklinerer substantivene i nominativ.
• I russisk er nominativ den enkleste kasusen.
• Nominativ forteller hvem eller hva som utfører handlingen i en setning.
• Substantiv i nominativ står som subjekt i setningen.
• Nominativ kan identifiseres ved spørsmålet Hvem? eller Hva?
• Navneord i nominativ endres ikke i form i norsk.
• Nominativ brukes også i setninger med verbet å være.
• Både singular og flertall kan forekomme i nominativ.
• Et substantiv i nominativ er et subjekt eller en gjenstand i setningen.
• Nominativ er en av de mest grunnleggende grammatiske begrepene i språk.
• Å forstå nominativ er viktig for å danne korrekte setninger.
• Nominativ er en viktig del av grammatikken i mange språk.

Synonymer

• nominativ
• subjekt
• grunnfall
• navnefall
• subjektsform

Antonymer

• akkusativ
• genitiv
• dativ

Etymologi

Ordet nominativ kommer fra det latinske ordet nominativus, som betyr som tilhører navnet. I grammatikken refererer nominativ til den grammatiske kasusen som brukes for å identifisere subjektet i en setning på norsk. Nominativ brukes for å angi hvem eller hva som utfører handlingen i en setning.

kommunisere • eskalere • ikon • retorisk • deling • pailabb • gjennomtrekk • midtlivskrise • serie • apotek •