Hva betyr Obstruktiv?

Obstruktiv betyr å være hindrende eller motarbeidende. Ordet brukes ofte for å beskrive noe som er blokkerende eller i veien for framgang eller utvikling. Det kan også referere til en person eller situasjon som motsetter seg eller forhindrer noe.

Eksempler på bruk

  • Obstruktiv betyr hindrende eller motstandsvillig.
  • Det er viktig å unngå obstruktiv atferd i samarbeidssituasjoner.
  • Hun viste en obstruktiv holdning under møtet.
  • Obstruktiv adferd kan føre til konflikter på arbeidsplassen.
  • Det er utfordrende å håndtere obstruktive personer.
  • Obstruktive tiltak kan forsinke prosessen betydelig.
  • Vi bør forsøke å løse konflikter på en konstruktiv måte istedenfor å bli obstruktive.
  • Obstruktive handlinger kan skape misnøye blant kollegaer.
  • Det er viktig å være oppmerksom på tegn på obstruktiv oppførsel.
  • Obstruktive holdninger kan være til hinder for fremgang og utvikling.
  • Han ble beskyldt for å være obstruktiv i prosessen.
  • Obstruktive personligheter kan skape vanskeligheter i teamarbeid.
  • Vi må jobbe sammen for å motvirke obstruktive tendenser i gruppen.
  • Obstruktive barrierer må identifiseres og fjernes for å oppnå målet.
  • Obstruktivitet kan være ødeleggende for et positivt samarbeidsklima.

Synonymer

  • hindrende
  • blokkerende
  • forstyrrende
  • oppreist
  • kooperativ

Antonymer

  • Samarbeidsvillig
  • Hjelpsom
  • Støttende
  • Imøtekommende

Etymologi

Ordet obstruktiv kommer fra det latinske ordet obstruere, som betyr å blokkere eller hindre. På norsk brukes ordet obstruktiv for å beskrive noe som virker hemmende eller motarbeidende.

topp-punktoksidentbudeiedatagrunnlagrhinskvinslagordfrittesiltbestialitetsydenreise