Hva betyr Obstruktiv?
Obstruktiv betyr å være hindrende eller motarbeidende. Ordet brukes ofte for å beskrive noe som er blokkerende eller i veien for framgang eller utvikling. Det kan også referere til en person eller situasjon som motsetter seg eller forhindrer noe.
Eksempler på bruk
- Obstruktiv betyr hindrende eller motstandsvillig.
- Det er viktig å unngå obstruktiv atferd i samarbeidssituasjoner.
- Hun viste en obstruktiv holdning under møtet.
- Obstruktiv adferd kan føre til konflikter på arbeidsplassen.
- Det er utfordrende å håndtere obstruktive personer.
- Obstruktive tiltak kan forsinke prosessen betydelig.
- Vi bør forsøke å løse konflikter på en konstruktiv måte istedenfor å bli obstruktive.
- Obstruktive handlinger kan skape misnøye blant kollegaer.
- Det er viktig å være oppmerksom på tegn på obstruktiv oppførsel.
- Obstruktive holdninger kan være til hinder for fremgang og utvikling.
- Han ble beskyldt for å være obstruktiv i prosessen.
- Obstruktive personligheter kan skape vanskeligheter i teamarbeid.
- Vi må jobbe sammen for å motvirke obstruktive tendenser i gruppen.
- Obstruktive barrierer må identifiseres og fjernes for å oppnå målet.
- Obstruktivitet kan være ødeleggende for et positivt samarbeidsklima.
Synonymer
- hindrende
- blokkerende
- forstyrrende
- oppreist
- kooperativ
Antonymer
- Samarbeidsvillig
- Hjelpsom
- Støttende
- Imøtekommende
Etymologi
Ordet obstruktiv kommer fra det latinske ordet obstruere, som betyr å blokkere eller hindre. På norsk brukes ordet obstruktiv for å beskrive noe som virker hemmende eller motarbeidende.
topp-punkt • oksident • budeie • datagrunnlag • rhinskvin • slagord • fritte • silt • bestialitet • sydenreise •