Hva betyr Park?

Park på norsk refererer til et offentlig område designet for rekreasjon, avslapning og friluftsliv. Det kan inkludere gressplener, stier, benker, lekeplasser og muligens blomsterbed og fontener. Parker er vanligvis åpne for allmennheten og gir et miljøvennlig og grønt pusterom i urbane områder.

Eksempler på bruk

• Jeg liker å ta en spasertur i parken om morgenen.
• I helgen skal vi grille i parken med venner.
• Barna elsker å leke på lekeplassen i parken.
• I parken kan man se vakre blomster og trær.
• Parken er et flott sted å slappe av og nyte naturen.
• Det er viktig å ta vare på parkene i byen.
• Jeg liker å sitte på en benk i parken og lese en god bok.
• Det arrangeres konserter og arrangementer i parken om sommeren.
• I parken kan man se ender og svaner på dammen.
• Parken er et populært sted for piknik om sommeren.
• Det er deilig å kjenne frisk luft i parken.
• Jeg pleier å trene yoga i parken for å føle meg avslappet.
• I parken kan barna leke i sandkassen og sklie.
• Parken er et grønt åndehull midt i byen.
• Det er viktig å respektere naturen i parken og ikke kaste søppel.

Synonymer

• park
• oppholdsområde
• rekreasjonsområde
• grøntområde
• allmenning
• naturpark

Antonymer

• Hage
• Skog
• Plass
• Grøntområde
• Rekreasjonsområde

Etymologi

Ordet park har sin opprinnelse fra det franske ordet parc, som igjen stammer fra det latinske ordet parricus som betyr inngjerdet område eller jaktområde. På norsk brukes ordet park ofte om et offentlig grøntområde der folk kan slappe av, leke og nyte naturen.

byrde • park • flopp • god • byrde • hvor • byrde • via • park •