Hva betyr Skravle?

Ordet skravle på norsk refererer til å snakke overfladisk eller uformelt, gjerne uten å si noe spesielt viktig eller relevant. Det kan også beskrive en person som prater mye og høyt uten å lytte til andre. Ordet brukes ofte litt humoristisk for å beskrive kommunikasjon som er preget av mye prat og lite substans.

Eksempler på bruk

  • Jeg elsker å skravle med vennene mine.
  • Hun kan skravle i timesvis uten å bli lei.
  • Vi skal møtes og skravle over en kopp kaffe.
  • I lunsjpausen pleier vi å skravle om alt mulig.
  • Er du klar til å skravle i telefonen i kveld?
  • De eldre damene i nabolaget liker å skravle på benken.
  • La oss skravle litt før vi begynner møtet.
  • Det er alltid hyggelig å skravle med deg.
  • Jeg synes det er terapeutisk å skravle med noen.
  • Den lille jenta liker å skravle om alt hun ser.
  • Kom og skravl litt med meg, jeg har savnet deg.
  • Etter jobb pleier vi å skravle på kaféen rundt hjørnet.
  • Jeg vet ikke hvordan hun klarer å skravle så mye uten pause.
  • Noen ganger kan det være deilig å skravle om ingenting spesielt.
  • Vi trenger å skravle litt for å løse dette problemet.

Synonymer

  • Tjatre
  • Pludre
  • Bable
  • Kakle
  • Snakke i vei

Antonymer

  • Tale
  • Prate
  • Rable
  • Bable
  • Snakke

Etymologi

Ordet skravle stammer fra det gammelnorske ordet skravla, som betyr å prate overdrevent eller uvesentlig. Ordet kan også ha en negativ konnotasjon og assosieres ofte med overfladisk eller meningsløs prat.

hesjestaurofringkonsentriskventrilokvistelvegjelreferanserammekamferkisteadrettsladrekonsentrisk