Hva betyr Skravle?

Ordet skravle på norsk refererer til å snakke overfladisk eller uformelt, gjerne uten å si noe spesielt viktig eller relevant. Det kan også beskrive en person som prater mye og høyt uten å lytte til andre. Ordet brukes ofte litt humoristisk for å beskrive kommunikasjon som er preget av mye prat og lite substans.

Eksempler på bruk

• Jeg elsker å skravle med vennene mine.
• Hun kan skravle i timesvis uten å bli lei.
• Vi skal møtes og skravle over en kopp kaffe.
• I lunsjpausen pleier vi å skravle om alt mulig.
• Er du klar til å skravle i telefonen i kveld?
• De eldre damene i nabolaget liker å skravle på benken.
• La oss skravle litt før vi begynner møtet.
• Det er alltid hyggelig å skravle med deg.
• Jeg synes det er terapeutisk å skravle med noen.
• Den lille jenta liker å skravle om alt hun ser.
• Kom og skravl litt med meg, jeg har savnet deg.
• Etter jobb pleier vi å skravle på kaféen rundt hjørnet.
• Jeg vet ikke hvordan hun klarer å skravle så mye uten pause.
• Noen ganger kan det være deilig å skravle om ingenting spesielt.
• Vi trenger å skravle litt for å løse dette problemet.

Synonymer

• Tjatre
• Pludre
• Bable
• Kakle
• Snakke i vei

Antonymer

• Tale
• Prate
• Rable
• Bable
• Snakke

Etymologi

Ordet skravle stammer fra det gammelnorske ordet skravla, som betyr å prate overdrevent eller uvesentlig. Ordet kan også ha en negativ konnotasjon og assosieres ofte med overfladisk eller meningsløs prat.

hesjestaur • ofring • konsentrisk • ventrilokvist • elvegjel • referanseramme • kamferkiste • adrett • sladre • konsentrisk •